hvordan står det til med arbeidstakerne på verdensbasis?

Dagens arbeidstakere står i en kompleks samfunnssituasjon med alt fra trusselen om nedgangstider til geopolitisk uro. I tillegg kommer tidsklemma og utfordringene med å få kabalen til å gå opp hjemme og på jobb, og å skulle takle jobbrelatert stress med lange arbeidsdager, jobbusikkerhet og giftige arbeidsmiljøer. Det er lett å forstå hvorfor arbeidstakere i dag føler seg mer stresset enn noen gang før.

Så hvordan takler arbeidstakerne dette stresset? Går det ut over deres trivsel og velferd på jobb og i livet ellers? Selv om effekten av disse problemene varierer fra ansatt til ansatt, er det ingen tvil om at ansattes trivsel og velferd har stor betydning for bedriften de jobber i, både når det gjelder produktivitet, inntekter og hvor hyppig utskiftningen av medarbeidere er. 

I denne artikkelen tar vi en nærmere titt på hvordan det står til med arbeidstakerne på verdensbasis, og hvordan dine egne ansattes trivsel og velferd kan påvirke virksomheten din i positiv eller negativ retning. Vi utforsker også rollen bedriftsledere har når det gjelder å skape et godt arbeidsmiljø der de ansatte kan trives og blomstre.

hva er trivsel på arbeidsplassen?

Studier viser at 80 % av toppledere på verdensbasis har gjort ansattes trivsel og velferd til et prioritert område for bedriften. Dessverre oppga 90 % av arbeidstakerne at arbeidshverdagen deres hadde blitt dårligere i den samme perioden. Et eller annet sted ser det ut til å være et gap mellom arbeidsgivernes ønske om å gjøre hverdagen bedre for de ansatte, og evnen til å faktisk gjøre en reell forskjell. 

Kanskje arbeidsgiverne misforstår hva trivsel og velferd i yrkeslivet faktisk innebærer. Når man snakker om det som på engelsk «well-being», tenker man gjerne på fysisk velferd. Og selv om det å være fysisk frisk absolutt påvirker din generelle trivsel og velferd, handler det i en arbeidslivskontekst om mye mer – blant annet mentale, yrkesmessige, sosiale og økonomiske faktorer.

«Well-being» er definert som en tilstand der man er frisk, glad og har trygge livsvilkår. I en arbeidslivskontekst handler det gjerne om de ulike insentivene og programmene arbeidsgivere investerer i for å ivareta de ansatte. Det handler ikke bare om frynsegoder og fordeler som gir deg glade ansatte, men snarere om å skape en helhetlig strategi for et trygt arbeidsmiljø der de ansatte opplever at de trives og er engasjerte og motiverte. 

 hvordan står det til med arbeidstakerne på verdensbasis?

I den nyeste Global Employee Life Evaluation-studien fra Gallup oppgir bare 35 % av den globale arbeidsstyrken at de trives og har det bra. 56 % sier at de sliter, og nesten 1 av 10 arbeidstakere sier at de har det svært dårlig. 

Disse tallene viser at dagens arbeidstakere har utfordringer når det gjelder trivsel og velferd. Og dette er ikke den eneste studien med slike resultater. 

Sommeren 2023 gjennomførte Randstad UK en undersøkelse blant over 12 000 kandidater for å kartlegge hvordan de hadde det, og hvordan livssituasjonen deres kan forbedres. Resultatene viste at den største stressfaktoren for respondentene var regningsbunken, etterfulgt av boligkostnader. Undersøkelsen viste også at graden av balanse mellom jobb og fritid hadde størst betydning for respondentenes samlede trivsel og velferd, sammenlignet med andre faktorer.

I en annen undersøkelse blant arbeidstakere i Storbritannia, USA og Canada oppga bare 63 % at den fysiske velferdn deres var god eller svært god. Og deretter gikk det bare nedover: Bare 58 % sa at deres psykiske velferd var god eller svært god, 45 % kunne si det om sin «sosiale velferd», og bare 35 % oppga at deres «økonomiske velferd» var god eller svært god. Dette viser at arbeidstakerne i realiteten sliter på en rekke fronter. 

Når alt kommer til alt, er ingen arbeidstakere immune mot fysisk, mentalt og økonomisk stress og effekten på deres generelle velferd og trivsel – og hvordan de presterer på jobben. Og dette er noe arbeidsgiverne begynner å legge merke til. Som nevnt over har nå 80 % av bedriftene på verdensbasis gjort arbeidstakernes trivsel og velferd til en prioritet. Faktisk forventes det globale markedet for trivsels- og velferdstiltak på arbeidsplassen å vokse til over 93 milliarder amerikanske dollar innen 2027.  

Men selv om stadig flere arbeidsgivere tilbyr slike tiltak og frynsegoder, er det ikke sikkert at de ansatte faktisk benytter seg av dem. En nylig gjennomført undersøkelse viser at 68 % av arbeidstakerne ikke benytter seg av alle trivsels- og velferdsressursene og -verktøyene de har tilgang til. Mange klager over at enkelte av dem er for tidkrevende eller vanskelige å benytte seg av. Her gjenstår det fortsatt en del å gjøre.

faktorer som påvirker de ansattes trivsel og velferd

Statistikken viser tydelig at arbeidstakerne sliter. Det skyldes ikke én enkelt faktor – snarere opplever dagens arbeidstakere en rekke utfordringer som kan gå ut over deres trivsel og velferd.

tidsklemma

Selv om den globale pandemien ligger bak oss, aktualiserte den viktigheten av å ha en god balanse mellom jobb og fritid. Under nedstengningene ble arbeidstakerne nødt til å jobbe hjemmefra samtidig som de måtte ta vare på barn eller aldrende foreldre, og andre private forpliktelser. Selv om arbeidshverdagen er i normalt gjenge igjen for de fleste, er ønsket om en bedre balanse mellom jobb og fritid fortsatt høyst aktuelt.

Faktisk viser vår 2024 Workmonitor-research at dette er like viktig som lønn for dagens arbeidstakere – 57 % ville ikke en gang takket ja til en jobb hvis de trodde den ville gå negativt ut over balansen mellom jobb og fritid. Hvis selskapet ditt ikke tilbyr en viss grad av fleksibel arbeidstid, risikerer du å miste dyktige ansatte til bedrifter som gjør det.

De gode nyhetene er at hvis du gir de ansatte mer fleksibilitet til å få hverdagskabalen til å gå opp, kan dette bidra til å øke deres generelle trivsel og velferd. Muligheten til å for eksempel oppsøke lege eller psykolog i arbeidstiden kan ha mye å si. Ved å hjelpe de ansatte til å få hverdagen til å gå opp, kan du unngå gjennomtrekk i bedriften – og lykkes bedre med rekrutteringen, idet organisasjonen din blir en mer attraktiv arbeidsgiver.

stressende yrker fører til utbrenthet

Yrker med høyt arbeidspress, for eksempel i velferdvesenet, detaljhandelen, logistikksektoren eller produksjonssektoren, kan være enda mer belastende for de ansattes generelle trivsel og velferd. Lange arbeidsdager med høyt stressnivå er både fysisk og mentalt utmattende.

Ifølge en rapport fra Mental Health America opplever 81 % av arbeidstakere i slike yrker at jobbrelatert stress går ut over deres generelle mentale velferd. I tillegg opplever 73 % av disse at dette stresset også går ut over forholdet til familien, venner og kolleger.

Resultatet blir fort utbrente ansatte som begynner å se seg om etter jobb et annet sted. Ifølge en nylig gjennomført undersøkelse føler mange av dagens globale arbeidstakere seg utslitt (43 %), stresset (42 %), overveldet (35 %) og deprimert (23 %). Disse faktorene har ført til at 63 % på verdensbasis føler seg utbrent av jobben, og kvinner opplever dette i enda større grad enn menn.

stress i blue collar yrker vs. white collar yrker

Når vi undersøker hvordan arbeidstakere i blå- og white collar yrker har det, ser vi blandede resultater. Noen rapporter viser at de fysiske belastningene ved tunge løft, manuelt arbeid og lange arbeidsdager i blue collar yrker går sterkt ut over de ansattes fysiske og mentale velferd. Andre studier viser at det høye arbeidspresset og de stramme tidsfristene mange i white collar yrkene opplever, kan være psykisk belastende – og lange og stillesittende arbeidsdager foran datamaskinen kan gå ut over den fysiske velferdn.

En nylig gjennomført forskningsstudie viser imidlertid at arbeidere i blue collar yrker ofte har større velferdproblemer enn de som jobber i white collar yrker. Dessverre er sjansen også mindre for at denne gruppen benytter seg fullt ut av velferdsordningene på jobben. Arbeidsgivere i blue collar bransjer som produksjon og logistikk må jobbe aktivt med å oppmuntre arbeidstakerne til å prioritere sin fysiske og mentale velferd.

økonomiske bekymringer

Det er ingen tvil om at dagens økonomiske uro påvirker de ansatte. Dyrtid og resesjonsfrykt gjør at arbeidstakere verden over sliter med det økonomiske, og stresset dette fører med seg. Mange er nødt til å jobbe ekstra overtid eller skaffe seg en ekstrajobb for å få hjulene til å gå rundt, og mange må finne måter å kutte kostnader på. Alt dette utgjør en ekstra belastning for arbeidstakerne.

I tillegg tvinger de økonomiske nedgangstidene selskaper i alle bransjer til å stramme inn budsjettene, noe som fører til permitteringer for noen, og ekstraarbeid for andre. I Employer Brand Research-undersøkelsen vår fra 2023 ser vi tydelig stresset dette forårsaker, der arbeidstakerne rangerer langsiktig jobbsikkerhet som den tredje viktigste motivatoren når de ser etter jobb.

usunne arbeidsmiljøer

Skadelige og giftige arbeidsmiljøer utvikler seg ikke over natten. Når problemer som mobbing, trakassering og utfrysing ikke tas tak i, skaper det et miljø som kan ha svært negative konsekvenser for de ansattes velferd. Det gir opphav til stress, utbrenthet og angst, som i sin tur går ut over de ansattes engasjement, motivasjon, produktivitet og vilje til å bli i jobben. I Latin-Amerika veier ønsket om et godt arbeidsmiljø så tungt at arbeidstakerne rangerer dette som den nest viktigste motivasjonsfaktoren for å bytte jobb.

sammenhengen mellom trivsel & velferd og bunnlinjen

Det er ingen tvil om at dårlig trivsel og velferd blant de ansatte er kostbart. Verdens velferdorganisasjon har slått fast at psykiske velferdproblemer som angst og depresjon koster det globale næringslivet 1000 milliarder amerikanske dollar hvert år, hovedsakelig som følge av tapt produktivitet. 

Men de ansatte trenger ikke å ha psykiske problemer for at bunnlinjen skal lide – en annen studie viser at misfornøyde ansatte koster amerikanske virksomheter opp mot 550 milliarder USD årlig i tapt produktivitet som følge av jobbfravær, sykdom og utbrenthet. 

Selv om bare en håndfull ansatte vantrives eller sliter, kan det få ringvirkninger for motivasjonen og arbeidsmiljøet i hele bedriften. I tillegg kan høyt jobbfravær gjøre at andre ansatte må påta seg mer overtidsarbeid og flere arbeidsoppgaver, noe som kan føre til utbrenthet og økt utskiftning av ansatte. 

Den gode nyheten er at en investering i trivsels- og velferdprogrammer for ansatte kan betale seg. Selv om de økonomiske fordelene kanskje ikke viser seg over natten, opplever 90 % av arbeidsgivere som har lansert et slikt program, en forbedring i ansattes prestasjoner. 

Studier viser også at det gir økt produktivitet (23 %), redusert jobbfravær (27 %) og økt medarbeiderengasjement (43 %). Alt i alt kan trivsels- og velferdstiltak for ansatte gi en avkastning på ca. 35 kroner i reduserte velferdkostnader og ca. 30 kroner i redusert jobbfravær for hver krone bedriften investerer. 

ledelsens rolle i å skape en god arbeidskultur

Enkelte arbeidsgivere mener at de ansatte selv er ansvarlige for sin egen velferd og velferd. Ifølge vår 2024 Workmonitor, som omfatter over 27 000 arbeidstakere, oppgir imidlertid 20 % at det er arbeidsgivers ansvar å bidra til å ivareta de ansattes psykiske velferd.

Og det har noe for seg – du kan ikke tvinge ansatte til å fokusere på sin egen velferd og velferd. Likevel har ikke arbeidsgiverne råd til å ignorere den kjensgjerning at ansattes trivsel og velferd er direkte knyttet til resultatene bedriften oppnår. For å bygge opp en effektiv arbeidsstyrke som kan takle stresset som ellers potensielt kan gå ut over prestasjonene deres på jobben, må organisasjonen din gjøre ansattes trivsel og velferd til en hovedprioritet.

Du kan ikke tvinge ansatte til å ta grep, men du kan gi dem verktøyene de trenger for å forbedre sin fysiske, mentale, emosjonelle og økonomiske situasjon. Ledelsen og styret må lede an og implementere trivsels- og velferdsordninger for ansatte, og promotere og benytte seg av tilbudene selv.

Det første skrittet er å sette seg inn i dagens situasjon og hvordan den påvirker ansatte verden over, og hvilke faktorer som påvirker ansattes trivsel og velferd på jobben. Denne artikkelen kan gi deg innsikt i alt dette og hjelpe deg å identifisere områder i din egen organisasjon som kan påvirke de ansattes trivsel og velferd. Dermed får du et godt utgangspunkt for å begynne å utvikle målrettede strategier som kan gi virksomheten et stort løft – og mer fornøyde ansatte.