kor e alle helter hen?

Kor e alle helter hen, synger Jan Eggum. Det er nå vi trenger dem, heltene. Når usikkerheten og frykten rår som følge av en pandemi de færreste hadde forventet og enda færre vet utfallet av. Vi vet bare at den utvikler seg eksplosivt, i hele verden. Folk blir syke, dør og tiltakene rammer oss hardt, som enkeltmennesker og samfunn som helhet. Vi er i en krise og delvis isolert. Vi trenger våre helter.

"Kor e alle helter hen?
Stå opp igjen!
Zorro kom tilbake"

Kriser får frem det beste og verste i oss. Men det er enkelt å se hvor heltene er nå. Vi treffer dem i butikken, der de iherdig stabler opp ny mat og nødvendigheter (les spaghetti à la capri og toalettpapir vi andre har hamstret). Vi ser dem i helsevesenet, hvor de tappert tar unna det enorme trykket fra alle oss som er urolige, samtidig som man behandler et stadig økende antall syke, og forbereder seg på noe som er enda større, og verre. Lærere og foreldre som gjør det de kan for å motivere de unge til å lære gjennom nye kanaler, på nye måter. Og de som leder det hele, som må ta tøffe beslutninger under enorm usikkerhet, som både skal berolige noen og få andre til å innse alvoret. I tillegg har vi alle de vi ikke ser, de som jobber iherdig i bakgrunnen: forskerne som arbeider på spreng for å finne en ny vaksine, lager- og logistikkmedarbeideren som får frem maten. Alle som holder hjulene i sving. Heltene er mange, og de er her.

"Kor e alle helter hen?
Stå opp igjen
Tjorven, kom tilbake"

Hva med oss andre? Vi som ikke står i første linje hos dagligvarebutikkene eller på sykehuset, eller andre linje hos matvareprodusentene eller forskningslaboratoriet? Det er fortsatt plass for å gi positive bidrag. Støtt alle som trenger det. Om du ikke melder deg som frivillig eller kan tre inn som vikar, kan du kanskje gi barna dine litt ekstra oppmerksomhet, eller sende et brev til en eldre slektning som er korona-strandet på et sykehjem. Vi kan ikke alle være helter, selv om jeg tror at veldig mange av oss har det i oss. Prøv - det kan godt være du blir positivt overrasket. Leter du litt kan du kanskje finne en liten helt i speilet?

"Utakk e verdens lønn
Når ateistens sønn
Til og med ber aftenbønn"

Men om vi ikke klarer å være helter selv har vi en annen viktig rolle å spille. Helter trenger å bli sett (de også). Anerkjenn innsatsen de gjør. Et smil, noen oppmuntrende ord, det er ikke mye heltene trenger. La oss motbevise at utakk er verdens lønn, kanskje det kan få enda flere helter frem, så slipper vi å spørre kor de e hen.