diskriminering av funksjonshemmede i norsk arbeidsliv.

Den generelle arbeidsledigheten i Norge har over lang tid vært lav. Siste tall fra SSB viser at den nå ligger på 4%. Det er derimot en gruppe mennesker som har større problemer enn de fleste med å få seg jobb, og det er funksjonshemmede. Årsaken til at de ikke får jobb er sammensatt. Det kan være alt fra at de ikke blir kalt inn til intervju pga funksjonshemmingen til at arbeidsplassen ikke er tilpasset. Hva skal til for å få enda flere ut i arbeidslivet?

Av befolkningen generelt er det 74 % av de som er mellom 15 og 66 år som er i arbeid. For funksjonshemmede er dette tallet på 44 %. Det er ikke alle som er uten arbeid som ønsker, eller er i stand til å komme i jobb, men de siste årene har det vært en gruppe på mellom 80 og 90 000 funksjonshemmede som har et ønske om å komme ut i arbeidslivet, men som ikke klarer det. Det er også slik at andelen funksjonshemmede som faktisk er i arbeid har stagnert. Det er skremmende at det i 2018 fortsatt er slik at mange anser at en funksjonshemming automatisk medfører nedsatt arbeidsevne og arbeidsvilje.

Talerør for de funksjonshemmede

- Dette er en stor gruppe som ikke får jobb. Vi i Norges Handikapforbund er opptatt av den systematiske diskrimineringen som skjer ved at funksjonshemmede ikke engang får mulighet til å komme til intervju, eller ved at arbeidsplassen ikke er tilrettelagt, forteller Sunniva Ørstavik, fersk generalsekretær i Norges Handikapforbund, som blant annet har bakgrunn som likestillings- og diskrimineringsombud.

Norsk Handikapforbund er funksjonshemmedes egen interesseorganisasjon som taler over 15 000 medlemmer sin sak. Gjennom sitt arbeid kjemper de blant annet for funksjonshemmedes rettigheter til å kunne ta relevant utdanning, og ikke minst komme ut i meningsfylt arbeid.

Ørstavik mener det er mange virkemidler som kan brukes for å få endret på disse tallene. Det kan f.eks. være et lovpålagt krav til arbeidsgiver om å kalle inn personer til intervju dersom de har registrert i søknad at de har en nedsatt funksjonsevne.

Mangfold og inkludering

- Vi må sørge for at arbeidsgiverne har en bevisst arbeidsstrategi som inkluderer mangfold. I dag er det utenkelig å sette sammen et styre uten å ha en viss andel kvinner. Den samme bevisstheten finnes ikke i forhold til de funksjonshemmede, sier Ørstavik, som også nevner Stortinget som eksempel.

- På Stortinget finnes det i dag ikke en eneste representant med en synlig funksjonshemming.

Det er heller ingen tvil om at tilpasning av arbeidsplass er et viktig virkemiddel for å øke andelen funksjonshemmede i arbeidslivet. Dette kan dreie seg om fysisk tilrettelegging, men også i form av endringer av arbeidsoppgaver eller arbeidstid. Et apropos som også bør nevnes er at blant de som ikke har fått tilrettelagt arbeidssituasjon, så mener 17 % at dette er påkrevet, noe som er en stigende andel. Med andre ord er det ingen bedring i sikte.

Flere muligheter

Et annet virkemiddel er ordningen med funksjonsassistent. Du kan få funksjonsassistanse hvis du er yrkesaktiv, har en omfattende fysisk funksjonsnedsettelse eller sterkt nedsatt syn og har behov for ordningen for å kunne være i jobb. Dette er en ordning som administreres av NAV, og som gir mange en mulighet til å delta i arbeidslivet som de ikke ellers hadde hatt.

På et område der en så stor gruppe i samfunnet diskrimineres kan også bemanningsbransjen ta en viktig rolle.

- Jeg mener at vi i bemanningsbransjen har en svært viktig jobb å gjøre, og et tydelig ansvar i forhold til å få folk i arbeid. Dette innebærer alle grupper i samfunnet, også  funksjonshemmede.

Bemanningsbransjen er en viktig aktør i forhold til å sysselsette personer i samfunnet. Dette inkluderer både de som allerede er yrkesaktive, og i tillegg de som ønsker seg ut i arbeidslivet, men som faller utenfor på grunn av funksjonshemming som gjør at de har fått store hull i CVen.

Arbeid mot diskriminering

- Som en av de aller største selskapene innenfor denne bransjen har vi i mange år hatt fokus på mangfold. Det ligger i vårt DNA at vi skal jobbe for å styrke mangfoldet og jobbe mot diskriminering, sier Eivind Bøe, administrerende direktør i Randstad, som forteller at dette også er nedfelt i verdiene til selskapet.

- For mange handler det bare om muligheten til å vise hva man er god for. Der finnes en utrolig stor ressurs i funksjonshemmede som ikke tas i bruk. Her bør flere kjenne sin besøkelsestid. Det handler ikke bare om å ta et samfunnsansvar, like viktig er det å sette samme et best mulig team. Det klarer man ikke ved å ekskludere noen, sier Bøe

Mangfold i arbeidslivet

- Jeg skulle ønske at flere i bemanningsbransjen ble gode på å tenke mangfoldsrekruttering, avslutter Ørstavik.

Når Samfunnsøkonomisk analyse av økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne» (2012), anslår at en økning på 5% i sysselsetting av funksjonshemmede, vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på 13 milliarder kroner over en tiårsperiode. Er det ikke da til det beste for oss alle at vi jobber for en økt integrering av de funksjonshemmede? 

Regjeringens prioriteringer for 2019

Da finansminister Siv Jensen deltok på innspillingen av E24-poden, 10 oktober, fortalte hun om prioriteringene i det ferske statsbudsjettet, og nevnte spesielt funksjonshemmede som en viktig gruppe. Regjeringen har en målsetning om å få flere personer ut i arbeidslivet. Gode intensjoner som det gjenstår å se hvordan blir satt ut i praksis. Det er lov å håpe at 2019 blir året da funksjonshemmede virkelig blir prioritert i arbeidslivet. 

Er DU engasjert i denne saken hører vi gjerne fra deg. Vi setter pris på både ris og ros, og anbefaler deg å abonnere på bloggen vår for å holde deg oppdatert på det som skjer i arbeidslivet.