hvorfor er det mangel på arbeidskraft i produksjonsindustrien?

Selv om søkelyset den siste tiden har vært på mangelen på arbeidskraft i produksjonssektoren i kjølvannet av pandemien, har dette faktisk vært et problem bransjen har strevd med i en årrekke. Mangelen på arbeidskraft skaper gjerne ringvirkninger i hele organisasjonen, som kan føre til lengre behandlingstid, redusert produksjon, utbrente ansatte og høyeregjennomtrekk i bedriften – noe som forverrer problemet ytterligere.

Forbrukerne merker dette i form av tomme butikkhyller, lengre leveringstider og økte priser. Disse utfordringene kommer trolig til å vedvare, med mindre organisasjoner og offentlige innsatser går sammen om tiltak for å oppmuntre flere til å jobbe i produksjonssektoren. For å lykkes med dette må man forstå årsakene til dagens mangel på arbeidskraft.

hvorfor er det mangel på arbeidskraft i produksjonsindustrien?

Det finnes ikke ett enkelt svar på hva som ligger bak mangelen på arbeidskraft. Det er en kombinasjon av årsaker, og mange av dem har vært en bremsekloss for bransjen i årevis.

Her er noen av dem:

mangel på stabilitet

Ifølge vår 2023 Randstad Workmonitor er jobbsikkerhet et av de viktigste momentene for dagens arbeidstakere. Faktisk viser studien vår at dette er viktig for 92 % av arbeidstakere på verdensbasis, og 63 % sier at de ikke ville tatt på seg en jobb som ikke tilbød dem denne tryggheten.

Dessverre er det flere faktorer som påvirker stabiliteten i produksjonsindustrien. En av de viktigste er at avbruddene i forsyningskjeden som nådde en topp under pandemien, fortsatt har negative ringvirkninger for bransjen. Når produsentene ikke får tak i råvarene de trenger, kan det føre til lengre arbeidsdager for de ansatte.

De vedvarende problemene i forsyningskjeden fører også til høyere kostnader. Ifølge en nylig gjennomført undersøkelse anser 71 % av selskaper på verdensbasis økte priser som den største utfordringen i forsyningskjeden.

Dessverre skaper også den globale uroen forstyrrelser i forsyningskjeden og økte priser. Den russiske invasjonen i Ukraina har ført til et hopp i energipriser verden over, og siden Russland er en nøkkelprodusent av mange viktige metaller, som kobber, nikkel og aluminium, har prisene på disse også økt. For eksempel nådde aluminium rekordhøye priser da krigen startet.

Konflikten mellom Israel og Palestina skaper også utfordringer i forsyningskjeden. For eksempel kan problemer i Midtøsten skape en flaskehals for lasteskip i Suezkanalen, som vil gi lengre frakttider.

I tillegg kommer den økende bekymringen for en global resesjon. I dette bildet er det ikke rart at mange organisasjoner, inkludert i produksjonssektoren, ser etter måter å kutte kostnader på. Resultatet er ofte permitteringer og redusert arbeidstid, med redusert jobbsikkerhet for arbeidstakerne.

lave lønninger

Den vedvarende mangelen på arbeidskraft betyr at det nå er arbeidstakers marked. Mange av dagens arbeidstakere krever høyere lønn. Dette er ikke overraskende – lønn har lenge vært en av de sterkeste motivatorene for å bytte jobb. Ifølge employer brand-forskningen vår rangerer faktisk 62 % av arbeidstakere verden over lønn som den viktigste faktoren for å skulle begynne eller slutte i et selskap.

Dette har gjort at mange produsenter har økt lønningene. Ifølge den amerikanske organisasjonen National Association of Manufacturers planla USA-baserte produsenter å øke lønningene med 3,5 % i 2022.

Selv om dette er en god start, ønsker dagens arbeidstakere seg mer enn bare en årlig lønnsgjennomgang. De vil ha en komplett kompensasjonspakke som inkluderer andre økonomiske fordeler, for eksempel støtte som dekker månedlige levekostnader og strøm.

Det er viktig at produsjonssektoren tar en ny titt på kompensasjonspakkene sine for å se hvordan de ligger an sammenlignet med det som er vanlig i bransjen. Om nødvendig kan det hende at selskapet ditt må justere lønnstilbudene og ansattefordelene for å møte dette kravet.

aldrende arbeidstakere

Arbeidsgivere i alle bransjer begynner å merke konsekvensene av at arbeidsstyrken blir stadig eldre – men produksjonsindustrien merker det ekstra godt. Forskning viser at 30 % av den globale arbeidsstyrken vil være 50 år eller eldre innen 2050. Dette er en reell utfordring for arbeidsgivere i produksjonssektoren, som allerede sliter med å bemanne ledige stillinger og skaffe arbeidskraft med de rette ferdighetene.

Når stadig flere går av med pensjon, mister produksjonsbedriftene verdifull kompetanse og erfaring, og må bruke mer tid og ressurser på å bemanne stillingene som blir ledige.

For arbeidsgiverne er det viktig å utvikle mentor- eller lærlingprogrammer som lar eldre arbeidstakere overføre kompetanse og kunnskap til de yngre generasjonene. Det er også viktig å ha en erstatningsstrategi på plass for å bemanne stillinger etter hvert som de blir ledige.

Den gode nyheten for produsentene er at en del eldre arbeidstakere som pensjonerte seg under pandemien, nå vurderer å returnere til arbeidslivet. Noe av det kan handle om bekymringen for en kommende resesjon, men studier viser altså at 1 av 6 pensjonerte arbeidstakere i USA vurderer sterkt å begynne å jobbe igjen. Hvis produsentene tilbyr denne gruppen attraktive fordeler, som muligheten til å jobbe deltid, fleksibel arbeidstid og å lære opp ansatte, kan de kanskje få tilbake noe av denne verdifulle kompetansen.

høyere etterspørsel etter teknologikompetanse

En annen stor utfordring produksjonssektoren står overfor, er implementeringen av avansert teknologi på arbeidsplassen. Teknologi som robotikk og 3D-printing har gjort det mulig for produsentene å automatisere mange oppgaver som arbeidstakerne pleide å utføre manuelt. Men selv om denne omstillingen til automatisering har eliminert millioner av jobber i produksjonsindustrien, har den også åpnet dørene for en rekke nye jobber.

Disse krever dessverre en ny type kompetanse som mange produksjonsarbeidere rett og slett ikke har, og derfor sliter selskapene nå med å prøve å skaffe seg denne kompetansen. Dette problemet er så utbredt at anslagsvis 10 millioner produksjonsjobber verden over blir stående ubemannet på grunn av kompetansegapet. For å løse dette problemet investerer mange arbeidsgivere i omskolering og kompetanseheving for de nåværende arbeidstakerne for å sikre seg den spesifikke kompetansen selskapet trenger.

hva slags kompetanse er mest etterspurt?

Dagens mangel på arbeidskraft er så omfattende at produsentene rekrutterer til nesten alle stillinger. Enkelte jobbroller har imidlertid svært høy etterspørsel nå, som spesialister på kvalitetssikring, industriingeniører, montører, produksjonsledere og sveisere.

Kompetansen som kommer til å være mest etterspurt i nær fremtid, inkluderer evnen til å samarbeide på tvers av produksjonsdisipliner, og å kunne samhandle med kunder og partnere på nye måter. Vi har identifisert noen av de mest etterspurte ferdighetene i produksjonsindustrien:

• tilpasningsevne
• programstyring
• programmering og IT-administrasjon
• gode mellommenneskelige ferdigheter
• evne til kritisk tenkning
• cybersikkerhet
• organisatoriske ferdigheter

negativ oppfatning av industrien

Produksjonsindustrien har slitt med et imageproblem i en årrekke. Selv om de aller fleste foreldre i USA mener at produksjon er viktig, oppgir bare 40 % av dem at de ville oppmuntret barna sine til å satse på en jobb i sektoren. Hva kommer denne negative oppfatningen av? Det er flere grunner til dette.

For det første tror mange at produksjonsjobber ligger bakpå teknologisk og krever hardt arbeid med lange arbeidsdager og lave lønninger. Selv om noen av disse oppfatningene kan være sanne, klarer ikke produksjonsbedriftene å fremheve verdien av å tilby kvalitetsvarer til forbrukerne. Dagens arbeidstakere, spesielt den yngre generasjonen, ønsker å føle at arbeidet deres er meningsfylt. Produsentene må bli bedre til å fremheve fordelene produktene deres har for samfunnet, samt det dynamiske og teknologidrevne miljøet man finner på det moderne fabrikkgulvet.

En annen misoppfatning er at det ikke finnes muligheter for karriereutvikling i denne bransjen. Hvis produsentene ønsker å tiltrekke seg yngre generasjoner, må de fremheve opplærings-og utviklingsprogrammene de har for de ansatte, så nåværende og potensielle arbeidstakere forstår hvordan de kan vokse med selskapet. For eksempel har Schneider Electric etablert opplæringsprogrammet Schneider Electric University for å lære opp ansatte på ulike nivåer i selskapet. De har også etablert Energy University, som er en gratis nettplattform der de ansatte kan velge mellom mer enn 200 kunnskapsbaserte kurs.

mangel på mangfold

Mangel på mangfold i arbeidsstyrken har vært et problem for produksjonsindustrien i flere tiår, særlig med tanke på likestilling. Selv om næringen har gjort store fremskritt for å forbedre mangfoldet på arbeidsplassen, viser studier at kvinner globalt utgjør mindre enn 30 % av den samlede arbeidsstyrken i denne sektoren.

Det må gjøres mer for å lokke kvinnene til produksjonsindustrien. Produsentene må for eksempel gå gjennom utformingen av stillingene sine og tilpasse arbeidsplassene slik at de kan bygge opp en mangfoldig arbeidsstyrke. 

Enkelte organisasjoner har gjort tiltak for å forbedre bildet av produksjonsindustrien. For eksempel har National Association of Manufacturers i USA gjennomført en markedsføringskampanje til en verdi av 14 millioner dollar, kalt «Creators Wanted», i et forsøk på å styrke mangfoldet på arbeidsplassen og tiltrekke flere potensielle kandidater.

ringvirkninger av covid-19

Det er umulig å drøfte dagens vedvarende mangel på arbeidskraft uten å forstå ringvirkningene av pandemien. Arbeidstakere i alle bransjer ble stilt overfor helt nye utfordringer som endret måten de ser sin egen rolle i arbeidsstyrken på. Selv om pandemien nå til dels har avtatt, vedvarer mange av utfordringene og endringene i hva arbeidstakerne forventer.

støtte til psykisk helse

Under pandemien sto arbeidstakere i produksjonsindustrien overfor en rekke utfordringer. Noen opplevde hyppige nedstengninger og midlertidige permitteringer, mens andre måtte jobbe lange dager på grunn av bemanningsmangel og krav fra forbrukerne. På hjemmebane var det også nye utfordringer – for eksempel stengte skoler og plikter knyttet til omsorg for eldre slektninger. Disse problemene ble så utbredt at en studie viste en topp i utbrenthet på 86 % blant arbeidstakere i produksjonsindustrien i løpet av 2020.

Mange familier over hele verden er under ekstremt press fra stigende priser og frykten for en kommende resesjon. For å bøte på dette tar stadig flere arbeidstakere på seg ekstrajobber, noe som kan redusere risikoen for utbrenthet. Da er det viktigere enn noensinne at arbeidsgivere gjør sitt for å ivareta de ansattes mentale helse – for eksempel gjennom velferdsundersøkelser, rådgivningstjenester på nettet og mer liberale regler for permisjoner og fritid.

ønske om fleksibilitet

En hovedutfordring industrien står overfor, er den begrensede muligheten til å tilby muligheter for fjernarbeid. Pandemien har gitt mange et nytt fokus på verdien av å ha en god balanse mellom arbeid og fritid. Faktisk viser 2023 Randstad Workmonitor-rapporten at 45 % av arbeidstakere oppgir at de ville takket nei til en jobb som ikke tillot en god balanse mellom arbeid og fritid.

Selv om fjernarbeid kanskje ikke er mulig for mange produsenter, er det fortsatt ting man kan gjøre for å tilby større fleksibilitet. Ekstra betalt fritid kan for eksempel gi de ansatte de ekstra dagene de trenger for å håndtere personlige problemer. Andre strategier, som fleksible muligheter for skiftbytte, frivillig kontra obligatorisk overtid, komprimerte skiftplaner og muligheter for deltidsarbeid, kan bidra til å utvide kandidatpoolen og forbedre rekrutteringsresultatene.

Mangelen på arbeidskraft er en stor utfordring for produksjonsbedriftene, men når dere forstår årsakene som ligger bak, står dere bedre rustet til å løse denne utfordringen. Få mer innsikt i årsakene bak dagens situasjon ved å laste ned 7 statistikker som kan forklare det globale underskuddet på arbeidskraft.

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som opprinnelig ble publisert 16. oktober 2022.