I 2018 er det en stor andel av norske ansatte som har levert egenmelding. Er dette en ordning som ensidig gir arbeidstaker rettigheter, eller har arbeidsgiver mulighet til å bestride en egenmelding?
I løpet av 2018 har mange bedrifter registrert et stort sykefravær. En betydelig del av sykefraværet lå på egenmeldingsordningen. Basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå har sykefraværet i 2.kvartal 2018 ligget på 6,2%. Dette er et tall som varierer med både ulike næringer, kjønn og landsdeler. STAMI kommer med nøyaktige tall for egenmeldte: "Om lag 44 prosent av de yrkesaktive oppgir at de har brukt minst en egenmelding ved sykefravær det siste året." Det tilsvarer 1,1 mill. yrkesaktive. Det vil si at ordningen er godt benyttet, spørmålet er om den er utnyttet?
benyttet eller utnyttet?
Egenmeldingsordningen er basert på tilliten til de ansatte, som selv vurderer om de er i stand til å gå på jobb. Undersøkelser viser at det er ganske lav terskel for å ta egenmelding. Dessverre blir ordningen ofte tolket som en rettighet og ikke en mulighet. Denne interpretasjon av loven kan føre til, avhengig av ordningen, minst 12 dager betalt fri i året. Det finnes flere tiltak for å begrense sykefraværet, med tanke på ergonomisk arbeidsplass, arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver.
Prisen som norske bedrifter betaler for sykefraværet er betydelig. Derfor ble det stadig større fokus på begrensing av sykefraværet og eventuelt misbruk av sykepengeordningen. En dags sykefravær kan koste en arbeidsgiver rundt 3000 kr, det er basert på en snitt av utbetalte sykepenger, produksjonstap og betaling for en vikar.
hvor setter vi grensen?
Temaet er en veldig delikat materie, og det er ikke alltid like lett å finne ut om en ansatt utnytter loven. Et tegn på dette er, når en arbeidstaker regelmessig tar alle tre dager. Spesielt hvis meldingen rutinemessig kommer på en mandag eller en onsdag. Et annet eksempel er når en arbeidstaker har søkt fri og ikke fikk det innvilget, og deretter kommer egenmelding i samme perioden. Sosiale medier avslører ofte sannheten på om en ansatt befinner seg andre steder enn hjemme ved fravær grunnet sykdom.
- Arbeidsgivere har alltid muligheter til å reagere om ansatte tar ut for mange uberettigede egenmeldinger, forteller Trond Erik Stølås, salgssjef i Randstad.
- Noe av det viktigste vi i Randstad gjør for å følge opp fravær er generell tett oppfølging, dialog og tilrettelegging sammen med arbeidstakeren, slik at også arbeidstakeren blir sett og hørt. Vi mener at slike enkle og viktige grep vil medføre en reduksjon i sykefraværet både på kort og lang sikt.
hvordan bestride?
Hvis det finnes klare indikasjoner for misbruk av egenmelding, har arbeidsgiver mulighet til å bestride egenmelding. Selve prosessen er ikke veldig tidskrevende. Prosedyren begynner med en prat med arbeidstakeren, slik at arbeidstaker får anledning til å uttale seg og gi forklaring. En tillitsvalgt bør delta i samtalen. Hvis arbeidsgiver fortsatt vil bestride egenmeldingen, må NAV involveres. Det gjøres i form av et brev til det lokale NAV-kontoret som arbeidstaker tilhører, og kopi av brevet må sendes til arbeidstaker. Det er ikke presisert i loven hva grunnlaget for antydningen kan være. Derfor står arbeidsgiveren ganske fritt til å formulere forklaringen. Hvis NAV avgjør at arbeidsgiveren hadde rett, mister arbeidstaker retten til sykepenger i denne perioden. Det betyr at arbeidstaker har hatt udokumentert fravær, noe som kan få videre konsekvenser i form av advarsel eller i noen tilfeller avskjed. Hvis NAV eventuelt vurderer at saken ikke var sterkt nok argumentert, må arbeidsgiver tilbakebetale penger for egenmeldingsperioden til NAV.
Kilder:
https://www.ssb.no/sykefratot/
https://www.sintef.no/contentassets/5c5963abef68468a9f22c5b5c3af201a/kostnader-sykefrav2011.pdf
Sykefravær og spørsmål rundt dette er ofte vanskelige saker å diskutere. Vil du snakke med oss om det, så ta gjerne kontakt ved å trykke på knappen under.