Jeg er vilt begeistret for vikarlivet, sier Anina Laugesen Fryd. Hun er en aktiv og reiseglad dansk intensivsykepleier, som realiserte vikardrømmen da barna ble store. Når du leser dette, er hun på jobb i Tromsø for Randstad Care.
Anina vokste opp på Nord-Sjælland, med mor og far og en storesøster. Familien levde livet på landet, bodde på en nedlagt gård, med flere dyr.
Muligheten for naturopplevelser er en av de faktorene som styrer valget av arbeidssted for henne.
– Alle plasser har jeg likt meg, men det er noen steder jeg har likt ekstra godt: Der det er lite, men likevel er en by. Der det er mulig å gå rundt og det er kort til topptur. For å illustrere “kravene” med eksempler: Ålesund, Bodø og Tromsø er gode steder for Anina.
Inkludert sykepleiervikar
Den andre faktoren som bestemmer hvilke oppdrag Anina går for, er hvor godt hun opplever at vikarer blir inkludert i arbeidet på avdelingen. Som mange andre sykepleiervikarer, har hun opplevd å ikke bli regnet med på samme nivå som de fast ansatte.
Men hun har også opplevd det motsatte, å bli ordentlig inkludert.
– Det var en situasjon der en pasient kom inn med svært komplisert og alvorlig sykdomsbilde. Det hele endte med at vedkommende døde. Jeg hadde ikke ansvar fra pasienten på det tidspunktet det gikk galt. Likevel ble jeg invitert med på debriefingsmøte og fikk komme med synspunkter på hva vi kunne gjort annerledes.
Tromsø trekker hun fram som bra fordi det er mange vikarer der.
– Dermed er sykehuset vant til å håndtere vikarer og de tar alle sammen med, både faglig og sosialt. I tillegg blir det et sosialt miljø blant alle vikarene.
Hvorfor sykepleier?
– Jeg vokste opp med en mor som hadde sklerose. Mitt omsorgsgen har nok alltid vært fremtredende, det var bare det at jeg ikke trodde jeg kunne klare sykepleierutdannelsen som ung. Derfor gikk veien via tannhelsesekretær og jobb i København. Men da jeg ble voksen, tenkte jeg selvfølgelig kan jeg det! I 2004 var sykepleierutdannelsen i boks og i 2008 søkte hun videreutdanning som intensivsykepleier. Ferdig utdannet begynte hun på sykehuset i Svendborg, der hun bor.
Aninas yndlingsaktivitet er å reise.
– Jeg har reist alene med barna til Tanzania, Serengeti-sletten er fantastisk. Tanzania er et deilig land å reise i med barn, det er rolig. Spania og Italia, Grekenland har vi vært. En gang kjøpte vi billige billetter og dro til Maldivene, forteller hun. Men å gå inn i vikarbransjen mens barna var små, var uaktuelt.
– Nå er barna store. 26-årringen er i Frankrike, 20-åringen har selv blitt mamma, og det er bare 18-åringen som fortsatt bor hjemme.
Dermed ble det mulig å realisere reisedrømmen også i arbeidslivet. Men det var tross alt et stort skritt å slutte i fast jobb i Danmark. Derfor var det naturlig å starte i et dansk vikarbyrå. Da vikartilværelsen var etablert, begynte hun å kikke seg litt rundt blant byråene.
– Jeg er fasinert av Randstad som stort globalt selskap, og setter stor pris på at “alt er på stell”.
Danmark vs Norge
Jeg kan nesten se Anina smile gjennom telefonen.
– I Norge er det ikke travelt, jeg har ikke hatt mange travle vakter den tiden jeg har vært hos dere, sier hun og forteller at i Danmark er det færre sykepleiere på hver vakt og dermed mer travelt, sier hun og fortsetter.
– Jeg har journalister fra dansk TV som gjerne vil følge med på jobb til Norge, men jeg har sagt nei. Jeg ønsker ikke å bidra til at Danmark blir oppfattet som det landet Norge skal se til for effektivisering av helsevesenet.
Så skynder hun seg å legge til at er det noen som skal lære noe her, så er det Danmark som bør lære av Norge. Hun forteller fra dansk sykepleierliv: På utstyrsrommet står det priser på utstyret, slik at sykepleierne skal ha pris med seg når de velger utstyr. Det har vært diskusjoner om ansatte som ikke lenger skulle få kaffe på jobbens regning.
– I Norge er det kaffemaskiner, brusmaskiner og vanndispensere osv for de ansatte. Et sted jeg jobbet fikk dem som var på 12-timers vakter i helgene mat på jobben. Det ville nok ikke skjedd i Danmark, sier hun.
LES MER: Er du dansk og ønsker å jobbe i Norge?
Fordel å jobbe som sykepleiervikar
– Jeg slipper å leve med omstillingen hele tiden. På min gamle avdeling gikk effektiviseringen i ring, jeg ble utilfreds av å skulle delta i det gang etter gang. Det blir en evig runddans av krav til effektivisering og innsparing, og det blir færre og færre folk. Som vikar gjør jeg jobben. Når vakten er slutt, drar jeg hjem. Jeg slipper å være med på personalmøter og alt det andre som skjer. Og ikke minst, fleksibiliteten. Jeg kan selv bestemme hvor jeg vil reise og i hvilke perioder jeg ønsker å jobbe. Jeg er fylt 50 år, har fått barnebarn, og vil kunne ha fri når det passer inn i familien min.
Hun påpeker også at vikarlivet er enklere enn mange tror.
LES MER: Hvorfor skal du jobbe som sykepleiervikar?
– Mange spør meg om hvordan jeg ordner bolig på arbeidsstedet. Jeg forklarer at byrået ordner alt, bolig, reise til og fra osv.
Koronaen har ikke satt en stopper for vikarlivet hennes. Etter ankomst Bodø og etterfølgende 10 dagers karantene, var lysten på topptur påtrengende. Valget falt på Heggmotinden rett utenfor byen.
– Jeg ville opp og se solen. Det var en fantastisk tur. På veien nedover tok jeg av isbroddene for det var slutt på is og snø. Dessverre kom en trerot i veien. Resultat: brudd i ankelen og sykemelding. Da fikk jeg erfare enda en forskjell på dansk og norsk arbeidsliv.
– Det er vanskelig å melde seg syk i Danmark fordi det er så få på jobb og det blir ikke tatt godt i mot. I Norge ble hun møtt av en helt annen holdning. Ikke tenk på jobben, nå må du være hjemme og ta det med ro. Har du det du trenger av mat? Sjefen var så omsorgsfull.
Maratonløper
Nå er foten i orden og etter hvert skal hun i gang igjen. Planen er å øke antall ganger hun har hatt ski på bena. Foreløpig har det skjedd bare en gang. Og så er det løpingen.
– Jeg er nok ferdig med ultraløp, men maraton kan det bli flere av.
Hun forteller at det lengste hun har løpt er 114 km i Danmark, fra Sør-Fyn til søsteren i Nord-Sjælland, der hun er født.
– Langløpingen gjør at jeg lærer meg selv å kjenne fra mange ulike vinkler. Når du løper ultraløp er man et helt annet sted mentalt. Du kommer ut av komfortsonen, og merker hvordan du reagerer ulikt og må ha styr på negative anker. Og så er det naturopplevelsen. Jeg vil ti ganger heller ut å løpe en lørdag ettermiddag enn å sitte hjemme og se på serier, sier Anina Laugesen Fryd.
Frieri på Kongsberg
Når vi spør om den mest fantastiske turopplevelsen i Norge, er den tett knyttet til noe de fleste av oss ikke opplever så mange ganger i livet. Hun var på Kongsberg i oppdrag.
– Mannen min reiste fra Danmark og opp til meg i Kongsberg. På en tur la han seg på knærne og spurte meg om jeg ville gifte meg med ham. Champagne og ring i ryggsekken og jeg ante intet … jeg sa selvfølgelig ja og da hoppet vi i sjøen og drakk champagne før jeg skulle tilbake på jobb.
Nå til mars kommer mannen og jobber med i Tromsø, han er nemlig også intensivsykepleier. Mannen har permisjon i et år så de kan jobbe sammen forskjellige steder i Norge – Jeg jobber gjerne i Norge som vikar resten av arbeidslivet men om mannen min kommer til å trives som vikar vil tiden vise.